Portrætter

Slægten Reventlow:

Christian Benedictus Johan Ludvig Conrad Ferdinand Reventlow
(1845 - 1922)

* 1876 m. Sophie Pauline Schiær (1850-1924)

Christian Benedict Reventlow var ældste søn af Hofjægermester, greve Eduard Vilhelm Reventlow (1810-1868) og hustru Johanna Amalie Magdalene (kaldet Helene) f. von Heimbruch (1824-1911). 

Sophie Pauline Schiær var datter af skoleholder i Troense, Morten Schiær og Henriette Bonde. I tilslutning til sit ægteskab  i 1876 med Sophie Schiær (1850-1924) flyttede parret til Christianslund ved Randers, som han ejede indtil 1896. Blev i 1892 Hofjægermester og arvede efter sin Morbroder Oberstltnt. Chr. v. Heimbruchs Død Allodialgodserne Varste-Polle (ved Verden) og Fideikommisgodset Koppel (Gr. u. Kl. Koppel, Etelsen, Embsen, Ruschbaden og Nesehof) og flyttede efter Salget af Christianslund til Etelsen, Blev 1907 ridder af Dannebrog. Blev boende på Etelsen til sin død i 1922. Har udgivet »En dansk Statsmands Hjem omkring år 1800« I-II (1902-03)



Andre slægter:

Ludvig Frederik Henrik Brockenhuus-Schack
(1825 - 1906)



Slotte og Herregårde


Clausholm
Clausholm

Clausholm tilhørte i 1300-tallet den danske adelsslægt Panter. Herregården blev belejret og ødelagt i 1359 i forbindelse med stridigheder i de jyske adelsmænds opstand mod Valdemar Atterdag (1320-1375).

I begyndelsen af 1500-tallet var Clausholm ejet af Mogens Gøye, en af landets rigeste og mest indflydelsesrige adelsmænd. Ved hans død i 1544 blev Clausholm delt mellem børnene, Albrecht og Ellen Gøye. Som det ofte skete i 1500-tallet, blev også hovedbygningen delt, således at de flyttede ind med deres familier i hver sin del af bygningen. Det førte til stridigheder, som kulminerede med, at Ellen Gøye opførte en ny bygning så tæt ved broderens del af gården, at vinduerne ikke kunne åbnes.

Efter en kompliceret arvesag overtog Conrad Reventlow (1644-1708) rettighederne til Clausholm ved en højesteretsdom i 1686. Reventlow blev senere storkansler, der var et af hoffets højeste embeder. Han rev de gamle bygninger ned og opførte i stedet en ny hovedbygning, der stod færdig i 1699, og som er et af de bedst bevarede eksempler på herregårde i barokstil fra slutningen af 1600-tallet.

Slottet er indrettet sådan, at storkansleren selv boede i stueetagen, mens etagen ovenover var beregnet til kongeligt besøg. Førstesalen er derfor finere med højere til loftet og mere stuk. Både slot og park er et af de første og mest helstøbte barokanlæg i Danmark.

Conrad Reventlow døde i 1708 og Clausholm blev derefter ejet af enken, Sophie Amalie Hahn.

Parrets datter, Anne Sophie Reventlow, knytter sig til den næste periode af Clausholms liv. Kun 19 år gammel blev hun i 1712 bortført af kong Frederik IV (1671-1733). Kongen giftede sig med Anne Sophie til venstre hånd og udnævnte hende til fyrstinde af Slesvig.

I 1718 købte Frederik IV Clausholm og opførte, i perioden mellem 1722 og 1723, de mindre sidefløje mod syd. Efter dronning Louises død i 1721, giftede Frederik IV sig med Anne Sophie til højre hånd og kronede hende efterfølgende til dronning.

Frederik IV døde i 1730 og Christian VI (1699 - 1746), der ikke var venligt stemt mod sin stedmor, forviste dronning Anne Sophie til Clausholm, hvor hun levede til sin død omgivet af en stor hofstab. Dronningen døde i 1743, hofstaben og hendes ejendele blev spredt, mens Clausholm i 1758 overgik til nordmanden Mathias Vilhelm Huitfeldt. Yderligere oplysninger: http://www.danskeherregaarde.dk/manorholder/c/clausholm.aspx



Heraldik


Reventlow, Christian Detlev 1710-1775
Reventlow, Christian Detlev 1710-1775

Ridder af Dannebrog

Symbolum: Fides in Deum, fides in Regem



Gravsten og epitafier


Lilli, Julia og Margrethe Reventlow
Lilli, Julia og Margrethe Reventlow

   

Folke Ingevaldeson

Folke Ingevaldeson

Mand 1100 -




Search using:
  
Personlige oplysninger    |    Alle    |    PDF

  • Navn Folke Ingevaldeson 
    Kælenavn den tjocke 
    Køn Mand 
    Fødsel 1100 
    Notater 

    • Folkungaätten sägs härstamma från Folke den tjocke.

      Folkungaätten, medeltida stormannaätt, av vilken endast ett fåtal medlemmar tillhörde folkungarnas parti. Ätten konstruerades i efterhand av bl.a. Olaus Petri, och dit fördes medlemmar ur vitt skildasläkter.

      Ätten sägs härstamma från Folke den tjocke (1100-talet), vars mytiske farfar skulle ha varit Folke Filbyter. Bland medlemmarna märks jarlen Birger Brosa (död 1202), vars son Filip Birgersson (död 1200) blev jarl i Norge. Birger Brosa sägs också ha haft sonen Folke Jarl, ledare för folkungapartiet, samt bröderna Karl Jarl (död 1220) och Magnus Månesköld. Den sistnämnde hade flera framstående söner,bl.a. Birger Jarl. Dennes son Valdemar valdes till svensk kung 1250, och genom brodern Magnus Ladulås, dennes son Birger Magnusson och sonson Magnus Eriksson stannade tronen inom ätten till 1364.

      Det mest använda Folkungavapnet var ett lejon över tre bjälkar, som nu ingår i Sveriges riksvapen.
      ______________
      Folke den Tjocke eller Digre var Folkunga-ættens stamfar. Han synes sikkert å stamme fra Östergötland hvor Bjällbo gård allerede i det 12. århundre er knyttet til Magnus Minneskjölds navn.

      Han nevnes i fortegnelser fra 1400-tallet hvor det oppgis at hans far het Ingevald som var sønnen til Folke Filbyter.
      Han nevnes også av Saxo som (den mest høybårne mann i Sverige) gift med den danske kongen Knut den Helliges datter Ingegerd ().

      Saxo oppgir også at Folke var farfar til jarlen Birger (Brosa), som levde samtidig med Saxo. Videre oppgir Saxo at Folke, i tillegg til sønnen Bengt, hadde sønnen Knut.

      ______________

      [2002-07-27 02:00]
      Bjälborådet söker sponsorer till gravöppning

      Han vill DNA-testa Folke den tjocke

      Bjälbo

      Folke den tjocke kan ligga begravd vid den gamla stavkyrkan i Bjälbo. Bjälborådets ordförande Rolf Båvius vill nu öppna graven för att jämföra med DNA från Birger Jarls kvarlevor i Varnhems klosterkyrka.

      Det var vid en arkeologisk undersökning 1982, ungefär 100 meter norr om den nuvarande kyrkan, som man upptäckte en ännu äldre kyrka av trä. Framför koret hittades en grav med runinristad täckhäll. Rolf Båvius tror att det kan vara Bjälboättens huvudman Folke den tjockes grav.

      Misstanken om att det skulle finnas en ännu äldre kyrka väcktes då sockenstallet skulle byggas 1914. Man fann då två gravar, två så kallade Eskilstunakistor, norr om den nuvarande kyrkan. Men områdetblev aldrig utgrävt.

      -- Eftersom inga människor begravdes norr om en kyrka måste det därför ha legat en ännu äldre kyrka på området. Gamla kartor från 1600-talet visar att den dåvarande kyrkogården omgärdades av en 180 meter lång och 60 meter bred mur, säger han.

      Kalkat golv

      Vid de arkeologiska utgrävningarna 1982 fann man ett kor på tre gånger tre meter och golvet var kalkat, likadant som i den nyare kyrkan som byggdes på 1100-talet.

      -- Det gjordes inte på 1000-talet, vilket tyder på att man ville bevara koret. Och framför koret låg denna patronatsgrav. Kisthällen var 1,80 meter lång. Man hade förresten återvinning redan då, det var en gammal runsten som man hackat bort runorna på, berättar Rolf Båvius.

      Han vill nu jämföra DNA från Birger Jarls kvarlevor i Varnhems klosterkyrka, vars grav nyligen öppnades, med det skelett som ligger begravt i Bjälbo för att fastställa ett eventuellt släktskap.

      En pengafråga

      -- Det är också en pengafråga och vi vill få sponsorer till en utgrävning för att få en DNA-analys. Kanske kan utgrävningen komma igång redan till våren. Intresset för vår historia ligger på topp nu,säger han.

      Även Varnhem är intresserat. Rolf Båvius har varit i kontakt med Skaraborgs länsmuseum.

      -- Vi har diskuterat ett visst samarbete, men har inte kommit så långt ännu, säger han.

      Fram till dess en gravöppning kan ske ska en informationstavla sättas upp på sockenstallets långsida, några meter från graven.

      Fotnot: Historiker är överens om att Folke den tjocke var Bjälboättens förste kände medlem, Bengt Folkessons far. Birger Jarl föddes i Bjälbo i början av 1200-talet och ligger begravd i Varnhems klosterkyrka i Västergötland tillsammans med sin andra hustru Metchild och sonen Erik.
    Person-ID I21884  Reventlow | Ancestor to Christian Ditlev Reventlow
    Sidst ændret 25 jan. 2015 

    Familie AnerInger Knudsdatter, Prinsesse af Danmark
              f. 1085 
    Børn
    +1. Bengt Snivel Folkesson
     
    Familie-ID F27574  Gruppeskema  |  Familietavle
    Sidst ændret 25 jan. 2015