Michael Treschow

1814 - 1901  (86 år)

• Billeder

  treschow_michael.jpg

  
  

• Navn	Michael Treschow
  Fødsel	2 aug. 1814	København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark
  Køn	Mand
  Død	1 apr. 1901	København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark
  Notater	BESIDDELSER: Laurvig (1854-73), Karsholm (1869), Sannarp(1873), Lyngebæksgaard (1875-) Michael Treschow, jernverkseieren, var en av de mest betydeligste skikkelser i 1800-tallets norske industrihistorie. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i Larviksdistriktet. Michael Treschow var født i København 2. august 1814 som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich, eller som han senere alltid nyttet navnet, Frederik Wilhelm Treschow. Treschow-slektenkan vi følge tilbake kjøpmann Niels Hansen i Næsted, Danmark, død 1593. Hans sønn Rasmus Nielsen brukte tilnavnet Træskomager, noe som var i overenstemmelse med den tids navneskikk og ikke nødvendigvis hadde noe med skomakerfaget Aall. Utdannelsen hos denne læremesteren var såvel teoretisk som praktisk, og den åpnet interessante perspektiver for Treschow. Michael Treschow kom for første gang til Larvik høsten 1837, før han hadde avsluttet sin utdannelse. Selv om den innsikt han hadde fått under oppholdet på Nes var verdifull nok, trengte han å suppleresine kunskaper. Han studerte videre blandt annet i København med tidens ledende pedagoger, og senre i Østerike og Tyskland. Han besøkte ogsust til Larvik og slo seg ned i den gamle 'Overinspektørgård'på Langestrand, der Treschow-Fritzøe's kontorer senere var. Michael Treschow kom i Larvik så absolutt ikke til dekket bord. Faren eide da Fritzøe Verk, og det ble blandt annet Michaels oppgave å gjenopprette arbeidsdisiplinen. Fritzøe Jernverk hadde vært landets desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet. Jernverket hadde blitt utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, hvor han da hadde utnyttet seg av alle de fordeler hans tittel tillot. Det var Michael Treschow som for alvor moderniserte bedriften, og han ledet jernverket og sagbruksdriften ved Fritzøe Verk i de utfordrende tidene i midten av 1800-tallet. Det ble etterhvert en krise ved Fritzøe Jernverk i 1865, som følge av at lagerbeholdningen av usolgt jern ble stadig større ettersom eksporten til Amerika ble sterkt redusert. Omkring 1870 var det nesten slutt med jernindustri i Norge, og Frizøe Jernverk ble også nedlagt rundt disse tider. Michael Treschow så da mulighetene i de enorme skog-rikdommene, og utviklet sagbruket videre. Han overlot etterhvert det meste av driften til sin eldste sønn F.W. Treschow, som blandt annet bygde Lågen dampsag. Treschow var forretningsmann som ikke ønsket å sitte med foreldede priviligier, og etter forhandlinger med meningheten fulgte Treschow opp grevlingenes intensjoner og overdro i 1840 'Sandeherred-', Hedrum- og Brunlanes Kirker til deres respektive menigheter. I 1861-63 ble Fritzøehus bygget. Antagelig har Michael Treschow da han bestemte stilen, italiensk nyrenessanse, hatt i tanke eiendommen Fredriksgave, senere Fagertun, i Christiania, som han eidet i årene 1856-64. Opprinnelig var Fritzøehus ikke på langt nær så stort som nå. Med to tilbygninger, 1885-1889, og 1897-1898, er den samlede gulvflate 2302 kvm, inklusive tjenerfløy, garasje og andre lokaler. Komplekset inneholder 75 værelser, foruten 21 kjellerrom. Tårnet ble revet i 1983, men det er da også lenge etter Michael Treschows tid. I 1870 årene overdro altså Michael driften av Frizøe til sin eldste sønn. Når han plutselig trappet ned, skyldtes dette følgende av en kjøreulykke da karjolen veltet under en reise fra Froland Verk til Frizøe. Han fikk armen ut av ledd og hadde store smerter, og senere kunne han ikke bruke armen. Dette sammen med omstruktureringen av bedriften bidro muligens til at han trakk seg tilbake, nesten enmenneskealder før sin død i 1901. Dersom du ønsker å lese mer om Michael Treschow, anbefaler vi Larviks-profilene utgitt av Larvik og Omegns Museumsforening. Denne boka kan finnes på Larvik bibliotek, eller kjøpes av Larvik og OmegnsMuseumsforening.
  Person-ID	I13202	Reventlow
  Sidst ændret	25 jan. 2015

  
  

  Far	Willum Frederik Treschow,   f. 15 sep. 1786, København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark d. 2 apr. 1869, København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark (Alder 82 år)
  Mor	Jensine Palæmona Aagaard,   f. 27 jul. 1786, Sct. Jørgensbjerg, Roskilde, Sømme Herred, Roskilde Amt, Danmark d. 21 okt. 1826, Gl. Vartov, Hellerup, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark (Alder 40 år)
  Ægteskab	2 jun. 1812
  Familie-ID	F31312	Gruppeskema  |  Familietavle

  
  

  Familie	Frederikke Koës Brøndsted,   f. 5 maj 1818, København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark d. 12 sep. 1897, Lyngebæksgård, Karlebo Sogn, Lynge-Kronborg Herred, Frederiksborg Amt,, Danmark (Alder 79 år)
  Børn	+ 1. Michael Aagaard Treschow,   f. 17 sep. 1848, Fritzøehus, Larvik, Norge d. 10 feb. 1919, Sannarp Slott, Aarstad, Halland, Sverige (Alder 70 år)
  Familie-ID	F25663	Gruppeskema  |  Familietavle
  Sidst ændret	25 jan. 2015

  
  

• Begivenhedskort		Fødsel - 2 aug. 1814 - København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark Død - 1 apr. 1901 - København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark  = Link til Google Earth
  Kort forklaring	: Adresse       : Beliggenhed       : By       : Sogn       : Amt/Region       : Land       : Ikke indstillet