Severin Løvenskiold

Notater:

Han var sønn av kammerherre Severin von Løvenskiold (1743–1818) til Fossum jernverk og Benedicte Henriette f. Aall (1756–1813, tante til Jørgen, Niels og Jacob Aall). Han var bror til Niels Aall Løvenskiold, Frederik Løvenskiold () og Frederikke Løvenskiold.

Severin Løvenskiold ble den 9. april 1802 gift med den danske Hedevig Sophie komtesse Knuth (1784–1819). De hadde flere barn, bl.a. Otto Joachim Løvenskiold og Leopold Herman Severin Løvenskiold, og de har en rekke etterkommere i dag.

Liv
Sin første undervisning mottok han i hjemmet, før han 1786 ble sendt til Holsten, hvor han ble oppdratt først i Wandsbek, senere i Eutin. 1793–94 oppholdt han seg hos grev Stolberg-Wernigerode og gjorde utflukter til saksiske og schlesiske bergverker. Om høsten 1794 kom han til København, hvor han tok latinsk-juridisk embetseksamen i mai 1796, før han besøkte sin far.


Severin Løvenskiold som ung mann.
Tilbake i København ble han auskultant i rentekammeret 1799, assessor i kommercekollegiet 1801 og 1802 dessuten assessor i finanskassedirektionen. I mai 1803 vendte han etter farens ønske tilbake tilNorge, hvor han kort etter overtok Fossum Jernverk ved Skien. Samme år ble han amtmann over Bratsberg Amt, og var i tillegg i årene 1805–11 konstituert amtmann over Laurvigs Grevskab.

Sommeren 1807 tilbragte han med sin familie i det sydlige Tyskland. Under hjemreisen fikk han nyheten om Københavns bombardement, og mottok i Hamburg kronprins Frederiks befaling om å møte ham i Kiel.Ved sin ankomst der ble han spurt hvordan Norge kunne reddes og hjelpes. Løvenskiold mente at man måtte opprette en egen norsk regjering med full rådighet over både indre og ytre forhold. Kronprinsenville imidlertid ikke gå inn på dette, og påla Løvenskiold å overbringe andre ordrer til Norge. Han slapp under store farer fra Fladstrand over til Norge.

Krigsårene
Under krigsårene utfoldet Løvenskiold en betydelig virksomhet i sitt amt, ved å arbeide for kystforsvaret og skaffe befolkningen den nødvendige forsyning av korn og levnedsmidler. I samarbeid med andre opprettet han en egen Provideringskommission for amtet. Ved subskripsjonen for det norske universitetet tegnet han seg for 5000 riksdaler. I 1812 foretok han en reise til Danmark, men ble beordret til å vende tilbake til sitt amt, på grunn av den truende politiske stillingen. Høsten 1813 søkte og fikk han avskjed fra sitt embete.

Løvenskiold ble valgt som representant for Bratsberg Amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, hvor han tilhørte mindretallet. Christian Frederik betraktet ham som en av sine fiender. Etter foreningen med Sverige ble han kalt til Christiania og tilbudt plass i den nye regjeringen. Han avslo, men fikk i stedet som oppgave å forhandle i København om oppgjøret av statsgjelden. 1815–16 var han derfori København, men uten å føre forhandlingene til ende. 1815 ble han utnevnt til statsråd, men levde ellers som privatmann på Fossum.

Han førte et rolig liv inntil 1828, da han ble utnevnt til statsminister og sjef for den norske statsrådavdelingen i Stockholm. Som statsminister nøt han Carl Johans spesielle nåde og hørte til kongens nærmeste krets, men samarbeidet dårlig med regjeringens sjef i Christiania, Jonas Collett. 1833 ledsaget han kronprins Oscar på en reise til Bergen. På en utenlandsreise 1834 møtte han kong FredrikVilhelm III og Metternich.

Da kongen oppløste Stortinget 1836, ble Løvenskiold utsatt for voldsomme angrep, fordi man trodde han hadde tilrådet kongen oppløsningen for å hindre de nye demokratiske kommunallovene. Innen oppløsningen rakk Odelstinget å anklage ham for en riksrett. Med en eller to stemmers overvekt idømte riksretten ham en bot på 1000 speciedaler. Løvenskiold søkte om avskjed, men kongen fikk ham til å fortsette.

Etter grev Wedels død 1840 ble Løvenskiold utnevnt til hans ettermann som stattholder. Ved utbruddet av Krimkrigen ivret den svenske kongen for svensk-norsk deltakelse i krigen mot Russland og det varden 80 år gamle Løvenskiold som i en rekke skarpe brev gikk i rette med monarken hvor han argumenterte for en nøytral linje.[1] I 1856 nedla han embetet og trakk seg tilbake til Fossum, hvor han dødesamme år.

Utmerkelser
Løvenskiold ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han var innehaver av Borgerdådsmedaljen og ble 21. august 1847 av kongen utnevnt til storkors av St. Olavs orden . Han var også ridder av Serafimerordenen og bar storkors av Nordstjerneordenen.

Referanser
1. , fra , artikkel av professor Øystein Rian i Nytt Norsk Tidsskrift, 02/2009, side 169

Litteratur
• Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947
• Olaf Gjerløw: Stattholder Severin Løvenskiold, Oslo 1948
• Om Severin Løvenskiold, fra Dansk biografisk Lexikon
• Hans Cappelen:, Genealogica & Heraldica Uppsala 1992, Stockholm 1996, side 156-163

Severin blev gift med Sophie Hedevig Comtesse Knuth den 9 apr. 1802. Sophie (datter af Adam Christopher Greve Knuth og Sophie Magdalene Comtesse Moltke) blev født i 1784; døde i 1819. [Gruppeskema] [Familietavle]

Notater:

Severin Løvenskiold ble den 9. april 1802 gift med den danske Hedevig Sophie komtesse Knuth (1784–1819). De hadde flere barn, bl.a. Otto Joachim Løvenskiold og Leopold Herman Severin Løvenskiold, og de har en rekke etterkommere i dag.

Andre Begivenheder og Egenskaber:

• Bopæl: Bolvig Jernværk, Skien, Norge

Notater:

Severin Løvenskiold (født 20. mars 1743, død 25. november 1818), var en norsk jernverks- og godseier med tittelen kammerherre, som eide bl.a. Fossum i Gjerpen og Bolvik i Solum. Fornavnet hans er ogsåskrevet Søfren eller Søren og etternavnet von Løvenskiold.
Løvenskiold var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom donasjoner.
Familie
Han var gift med Benedicte Henrica Aall (1756–1813) fra Porsgrunn. Han var sønn av kanselliråd Herman Løvenskiold (1701–1759) (født Leopoldus og med adelsnavn Løvenskiold fra 1739), som eide Fossum, og Margrethe født Deichmann.
Det eksisterer flere malte portretter av Severin og ektefellen, i familiens eie.
Severin og Benedicte Henrica var foreldre til blant andre:
• Stattholder Severin Løvenskiold (1777–1856) som eide Fossum og var gift med den danske Sophie Hedevig komtesse Knuth
• Frederikke Løvenskiold (1785–1876), gift med Eggert Løvenskiold til Ulefos Jernværk og Holden hovedgård
• Forst- og jaktjunker Niels Aall Løvenskiold (1789–1883) som eide Bolvik og var gift Anne Zacharine Paus fra Skien
• Postmester, stortingsrepresentant og kammerherre, Frederik Michael Frantz Wilhelm Løvenskiold (1790–1869) (til vanlig kalt ) som eide Rafnes og var gift med dagboksforfatteren Maren Fransisca Paus som var søster til Anne Zacharine
• E. S. M. Henriette Løvenskiold (1796–1876) som var gift med jernverkseier Diderik von Cappelen (1796–1866), Holden hovedgård, Ulefoss, og de var foreldre til maleren August Cappelen.
Det finnes idag en lang rekke etterkommere fra disse og etterkommerne har mange forskjellige slektsnavn.
Virksomhet og eiendommer
Severin Løvenskiold drev en omfattende jernverks-, skogs- og trelastvirksomhet i Grenlandsområdet i Telemark fra sin bygård i Porsgrunn og sentrert rundt eiendommene Fossum og Bolvik. Han kjøpte i 1782 også gården Rafnes i Bamble, sammen med kammerjunker Jacob Løvenskiold, en av hans nevøer. Rafnes ble bygget ut som herregård og senere overtatt av Severins sønn .
Severin Løvenskiold kjøpte etter 1787 Kjølnes gård i Porsgrunn, som familien brukte som sommerbolig. Gården ble overtatt av sønnene Niels og , som solgte den til svogeren Christian Paus i 1816. Christian Paus hadde en sønn som het Severin (Johan Jacob) Paus, som var lege, som overtok Kjølnes.
Stedene og i Porsgrunn er oppkalt etter Severin Løvenskiold som hadde bygården der.

Severin blev gift med Benedicte Henriette von Aall. [Gruppeskema] [Familietavle]

Notater:

Beskæftigelse:
Godsejer, Ejer af Fossum og Bolvigs Jernværker

Herman blev gift med Margrethe Bartholomæusdatter Deichmann. Margrethe (datter af Bartholomæus Deichmann og Else Rosenmeier) blev født i 1708 i Viborg, Nørlyng Herred, Viborg Amt, Danmark ; døde den 6 okt. 1759 i Borrestad Gård, Gjerpen, Skien, Norge. [Gruppeskema] [Familietavle]

Notater:

Løvenskiold, Herman, 1677-1750, Godsejer, d. 1696); Moderen hed Barbara Wiggers (d. 1692). I Aaret 1700 blev han Sekretær i danske Kancelli og 3. Maj s. A. gift med Inger Borse (d. 5. Sept. 1714 paa Bjørntvet ved Porsgrund), en Datter af den rige Kommerceraad og Bergamtsassessor Halvor Sørensen B., hvis 2 Jærnværker, Bolvig i Solum og Holden (Ulefos) i Holden Sogn, senere kom i hans Eje. Han fik 1725 Titel af Kancelliraad, 1733 af virkelig Justitsraad, 1738 af virkelig Etatsraad og 1747 af Konferensraad. 1736-38 var han Kommitteret i Kommercekollegiet og blev 6. Nov. 1739 optagen i Adelstandenunder Navnet Løvenskiold. Foruden de nævnte norske Ejendomme besad han i Sjælland Herregaardene Aggersvold og Birkholm, af hvilken sidste i Forening med Vognstrup 1766 Stamhuset Løvenborg oprettedes,hvilket 1773 blev et Baroni for hans yngste Søn, der var af Faderens 2. Ægteskab, med Kirsten f. Brinck (gift i Arendal 17. Nov. 1716, d. i København 6. Okt. 1736), Datter af Søren Andersen, Købmand iArendal. Løvenskiold var . Han afgik ved Døden paa Birkholm 16. Maj 1750. onalhist. II, 107. . Huitfeldt-Kaas.

Herman blev gift med Inger Halvorsdatter Borse i 1700. Inger blev født i 1677; døde i 1714. [Gruppeskema] [Familietavle]

Notater:

Dansk-Norsk biskop

Beskæftigelse:
Biskop

Bartholomæus blev gift med Else Rosenmeier. Else (datter af Carl Rosenmejer og Anne Pedersdatter) døde i 1745 i Norway, Gjerpen,Telemark. [Gruppeskema] [Familietavle]

Notater:

Forældre, storkøbmand Carl Rosenmeier til Totterupholm og Lystrup (død 1670) og Anna Pedersdatter (død 1679)